Laksefiske i Søttaren

Laksefiske med kilenot har vært hovednæringen i Søttaren det siste århundret. Nøyaktig når fisket begynte vet jeg ikke, men da Mathias Bårdvik overtok gården i 1923 ble strandlinja delt mellom ny grunneier og forrige grunneier på grunn av fisket, og gården ble delt opp i 3 bruk To av brukene var godt egnet til laksefiske.

Det ble fisket både på bruks nr 1 og bruks nr 2

Da Mathias Bårdvik flyttet til Levang i 1928 beholdt han fiskeretten på bruksnr 1 og bygde ishus på Aspneset og sendte laksen til Trondheim. Det har vært fisket laks hvert eneste år uten opphold fram til 2011.

Bildene nedenfor viser laksefiske i Søttaren i 1953

Slik virker ei kilenot:

Når laksen kommer inn fjorden går den ofte langs med land. Den treffer først på landgarnet og går langs landgarnet. I sjeldne tilfeller kan smålaks og ørret gå seg fast i landgarnet. Det finnes forskjellige typer laksenøter. Nedenfor har vi ei dobbeltnot som egentlig er to nøter. Laksen kan komme fra begge sider og gå inn i nota. Det er ei lita åpning mellom landgarnet og nota slik laksen kan gå begge veier.

Når laksen går inn i nota, går den først inn gjennom en kile og inn i storrommet. Deretter går den gjennom en mindre kile og inn i fiskerommet. Det er to stenger i hver not som nota og kilene er festet til. Laksen finner ikke veien ut igjen. Den går langs veggene i nota og inn i ei kilkrå, snur og går videre rundt til neste kilkrå. Der snur den og går tilbake. Når strømmen snur kan kilene åpne seg litt, og hvis det er sterk strøm blir det lettere å finne veien ut. Til slutt begynner den ofte å gå midt i nota og da kan den finne veien ut. Treffer den på den første kilen, går den ofte ut gjennom kilen i storrommet også.

Smålaks og sjøørret går seg som regel fast i nota. Det hender også at annen type fisk går inn i nota. Både torsk, rognkall, lyr og flyndre kan finne veien inn. Småsei og makrell kan gå seg fast. Småsei som er mye mindre enn maskene i nota kan vase seg inn og nærmest lage en knute. Makrellen har vært en hyppig gjest de siste årene. Niser kan i sjeldne tilfeller gå seg fast, og til og med små kveiter og piggvar kan av og til gå seg fast.