Når bompengefinansiering blir regelen
Når oljekildene er tømt og Oljefondet oppbrukt til pensjoner (= forbruk, sydenturer etc.) så er sluttresultatet at vi har brukt minimalt av oljemilliardene til noe som har varig verdi og til å bygge opp landet. Det meste er da forsvunnet på en eller annen mystisk måte.
Oljepengene skulle settes inn i finansinvesteringer, ikke andre investeringer. Det ville ha vært merkelig hvis en vanlig bedrift hadde hatt milliardoverskudd år etter år og ikke hatt noen planer for strategiske investeringer.
Norge hadde i 2007 over 2000 milliarder i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), men handlingsregelen som ble innført i 2001 gjør at vi ikke kan bruke mer enn forventet realavkastning av fondet (satt til 4 %) til annet enn finansinvesteringer. ”Å bruke” for mye oljepenger vil ødelegge norsk økonomi mener mange økonomer, men kanskje er dette en generalisering som kommer av at det ikke er alle forhold som kan tas opp i økonomiske modeller, for eksempel hvordan oljeinntektene brukes. Når vi ser på noen enkeltprosjekter og konsekvensene av dem er de neppe ødeleggende for norsk økonomi. Kanskje er en konsekvensanalyse av hvordan oljeinntektene brukes bedre enn en generell regel.
Oljefondet gikk bra for noen år siden, noe vi må regne med i oppgangstider, noen tilbakeslag må vi regne med, og tap i aksjemarkedet regner de fleste som midlertidige når det dreier seg om langsiktige plasseringer, men siste års milliardtap minner oss stadig på at slike investeringer er forbundet med risiko. Er det mer på sin plass å snakke om gambling i stedet for sparing?
Det har begynt å dukke opp illevarslende overskrifter som: ” Oljefondet tapte 10 milliarder på veddemål” ( 4. mars 08), Oljefondet har 100 milliarder kroner i ”svart hull” (26. mars 08), 270 milliarder blåst bort (27. juli 08), Oljefondet har tapt 500 milliarder (5. november 2008). Analytikere sier at vi bare har sett toppen av isfjellet (22.nov.08). Tapene tidlig i år skyldes plassering av 300 milliarder i rentepapirer i USA, og i det siste finanskrisen og påfølgende børsfall. Fra 1. juli 2007 til 1. juli 2008, har Norge sprøytet inn 320 milliarder i Oljefondet og tapt 270 milliarder. Hvordan det har gått med Oljefondet gjennom finanskrisen i 2008 får vi først vite nøyaktig den 11. mars 2009 da Norges Bank kommer med sin årsrapport.(For 3. kvartal, t.o.m. sept.08, kommer den 25. nov.)
Har dette noe med veger og bompenger å gjøre? Absolutt. For å bruke Toventunnelen som eksempel er tapet på 10 milliarder (veddemål) ca 6,5 Toventunneler og et tap på 500 milliarder er ca 327 Toventunneler eller minst 3800 km ferdig tunnel med tilførselsveier.
Noe vi kan kalle sparing uten at det kalles gambling er å ta framtidige utgifter på forskudd. Det er som regel liten risiko forbundet med det, er i dette tilfellet riskospredning og gir oss noe håndfast igjen for oljemilliardene. En av tankene bak handlingsregelen er at både nålevende og fremtidige generasjoner skal ha nytte av oljeinntektene. Å ta utgifter til nærmest evigvarende investeringer på forskudd vil ikke bare fremtidige generasjoner nyte godt av, men også nålevende generasjoner.
Kan det lønne seg å ta utgifter på forskudd? I februar 2004 ser jeg at Toventunnelen er kostnadsberegnet til 650 – 700 millioner i forbindelse med Vegpakke Helgeland. I mars 2007 var Toventunellen beregnet til 1,15 milliarder, november 2007 1,41 mrd og i november 2008 1,539 mrd, blant annet på grunn av kostnadsvekst innen entreprenørbransjen. Hvis disse tallene er riktige og sammenlignbare betyr det at Toventunnelen blir ca 800 mill dyrere i 2009 enn i 2004. Å låne ut 700 mill. 2004-kroner fra Oljefondet i 2004 for å spare samfunnet for 1,5 mrd. i 2009 tilsvarer en rente på ca 16%. I tillegg spares samfunnet for kostnader til transport, slitasje etc.
Nordland Fylkesting har gått inn for å finansiere Toventunnelen med bompenger, og det ser ut til at flere bompengefinansierte prosjekter er på trappene bl.a. på E6, og bompenger ser ut til å bli regelen mer enn unntaket for finansiering av veger i fylket.
Det finnes mer rettferdige måter å inndra kjøpekraft på og hindre inflasjon på enn at folk som tilfeldigvis bor på en side av en bomstasjon og jobber på andre siden må betale en ekstra skatt til samfunnet. Eksempelvis vil en som bor i Leirfjorden og pendler til jobben i Mosjøen gjennom Toventunnelen måtte punge ut med ca 22 000 netto etter rabatter og skattefradrag i løpet av et år som en ekstra skatt for å finansiere veiprosjekter i Norge, men en fra Hemnes kan i dag pendle gratis gjennom Korgentunnelen. Er det ikke slik at vi pålegger mer eller mindre tilfeldige innbyggere i Norge utgifter og indirekte indirekte putter pengene inn i Oljefondet?
Rettferdig er det ikke, og situasjonen for pendlere ser ut til å forverres ytterligere. I et nytt EU-direktiv foreslås det sterke begrensninger på muligheten til å gi rabatt i bomstasjoner.
Finansieringsmåten fører til svært store problemer for distriktene som stenging av parallelle vegstrekninger (dagens rv78) og ferjestrekninger (Hemnesberget – Leirvika) som fører til at mange må kjøre omveger (eks. store deler av Leirfjord kommune) for at Statens vegvesen skal få mest mulig trafikk på den bompengefinansierte vegen. Miljøvennlig? Samfunnet påføres ekstra kostnader til drift av bomstasjoner. Er det inflasjonsdrivende?
Kan politikerne nå komme opp med bedre løsninger? Flere veiprosjekter i Nordland skal finansieres med bompenger. Er dette nå blitt hovedregelen?
Sigmund Bårdvik
Søttaren